Innspill til politisk program
Publisert av Terje Bøhler den 17.06.18.
Fra de tidligste tider var elvene og bekkene en livsnødvendighet som drikkevannskilde både for folk og buskap. Etter hvert bygde man både industri og boliger inn mot elvekantene. Krav til større utearealer ved denne elvenære bebyggelsen førte så til at arealene inn mot elvebreddene ble bygd ut, og kantene ned mot elven ble stadig brattere. De mindre vassdragene ble ofte lagt i rør. Snart ble elve- og bekkenære arealer mange steder uegnet som tur- og rekreasjonsområder. Og når ingen brukte arealene, grodde de fort igjen, og ytterligere forsøpling og forurensning fulgte gjerne etter dette da elvekantene nå var ute av syne.